Quantcast
Channel: Eiden's Hage
Viewing all 135 articles
Browse latest View live

Rå lever-ceviche og nydelig levergryte

$
0
0
Lever er poppis , spesielt blant tradisjonskosttilhengerene. Og det ser ut som kostholdsnysgjerrige og personer på jakt etter bedre helse , nå har åpnet øynene for denne flotte råvaren. Bare se på dette flotte lever-innlegget og  kommentarfeltet til den yndige bloggeren senseoflife. Her står mye flott informasjon angående leverens eksepsjonelle næringsinnhold, så jeg gjengir ikke mer her. Der finner du nærmest  fasiten. Hvis rå lever virker sært, så har en annen superblogger rett og slett dehydrert lever og puttet på tomme gelatinkapsler. Utrolig kult påfunn fra den energiske damen bak bloggen Frajordtilbord  .

Jeg skal ikke skryte på meg å være den som spiser mest lever. Jeg lager egen leverpostei , men ellers har det vært tamt med jevnt leverinntak . Som liten elsket jeg storfelevergryte, så det er ingen barndomstraumer som har stoppet meg. Det virker som mange har et dårlig forhold til lever fra barnsbein av. Det er skikkelig trist . Alle skulle smakt mamma's levergryte, da tror jeg pipa hadde fått en annen lyd. Mmmm.

Idag hadde jeg meg en fantastisk god og enkel levergryte til middag. Lever naturell til forrett, jeg kaller det rett og slett en variant av ceviche. Ceviche er en Peruviansk tradisjonsrett slik jeg har forstått det, rått kjøtt eller fisk som får seg en omgang med litt sitron og derav en snedig form for reaksjon som ligner varmebehandling . Litt eksperimentering , helsebevissthet og matglede i skjønn forening. Kjøleskapet bestemte tilbehør, og jeg må si det ble en aller så liten leverfest. Fenikkel er en grønnsak jeg kanskje synes er litt vanskelig å bruke til middags, har mest lyst til å hive den i smoothie med sin herlige lakrissmak.  Men her var den utmerket. Lever har jo sin særegne smak som tåler godt litt smakfullt tilbehør. Samtidig er ikke leversmaken kresen på hvilke smaker som passer, alt kler den smukke. Til den rå leveren sto jeg lenge og så på ripssyltetøyet. Men jeg prøver på det en annen dag. :)

Forrett: Lever ceviche
 


Kutte lever i pene biter, tykke meitemarker er formfaktoren
 


Skvise over sitron

 
Vente noen minutter, også har vi en persilledusk på toppen. I beste Ingrid Espelid-ånd.
Også svelger man dem ned som et hvilket som helst gummigodteri.
(Men anbefaler ikke så veldig mye tygging)
 (( kruspersillen var bare til pynt og ettertygging))
 
Hovedrett: Levegryte med fløte
 
  • 250 g lever i ca 2 cm tykke skiver
  • Smør
  • Fløte
  • 1 hvitløk
  • 1 fennikkel
  • 1/2 squash
  • salt og pepper
Kutt i biter squash og fenikkel. Rens og hakk hvitløksfeddene. Smelt godt med smør i stekepanna, ha i ett hakket fedd hvitløk og stek leveren på svak varme på begge sider. Ta leverbitene ut av panna og salt og pepre dem lett. Ha hvitløken i den smørbefengte stekepanna, la surre i 30 sek og ha så i alle grønnsakene for god surring i panna. La småputre og kose seg under lokk til de er myke og gode. Salte og pepre lett. Ha leverbitene tilbake i stekepanna og slå over et par gode dl fløte. La simre og kose seg under lokk til fløten ikke er rennende lengre. Ha over hakket persille eller andre gode urter. Server.

 
Jeg må beint innrømme at utseendet på denne gryta er en av de bedre jeg har fått til.
 

 
Levergryte med fermentert kjøleskapmix .


Jeg har lett og lett etter lammelever. Norsk lammelever på denne tiden er stort sett fjell og gressbeitende, fri for dårlige kraftforsubstanser. Men jeg må nok klare meg med storfelever til jeg finner lykken i en frysedisk. Storfeet kan jo ha fått hva som helst, men kanskje man er heldig og har fått fra et ungdyr som har gått ute hele sommeren? Vel ikke vet jeg, og det er ikke sant som Gilde sier ; at det kjennes på smaken. Ihvertfall ikke leversmaken.
På Stend Gårdsbutikk fikk jeg tak i økologisk kalkunlever fra Homlagarden i Hardanger. Den skal sammen med litt storfelever i årets julepostei.
Svinelever har jeg ikke prøvd, og kommer neppe til å gjøre det. Er ingen svinefantast. Griser er best som kosedyr og bacon.
Viltlever er ikke enkelt, hjortejegerene her de slenger jo ifra seg innvollene. Hallooo-o, jeg må ta meg en alvorsprat med dem.


Lever er en liten kruttønne av energi. Hvis man spiser mye lever kan man få for MYE energi faktisk. SÅ det er kanskje noe å tenke på i disse stressende førjulstider. Få seg noen gode levergryter og levercarpaccio/ cevichè?

 

Hjemmelaget rødkål , en vinner til julematen

$
0
0
Denne rødkålen er rene godteriet. Den inneholder så mye frukt og grønt at en porsjon med denne kan man med glimt i øyet si dekker 5-om-dagen. Jeg har alltid elsket rødkål. Selv om det var den på alu-pose fra butikken. Men på min vei inn i de voksne's rekker har jeg blitt ekstremt opptatt av å lage det meste selv, rødkålen intet unntak. Og når jeg finner oppskrifter med epler og bringebær, da er jeg solgt. Hvis du ikke har noe forhold til portvin, så kan du fort få det etter å ha laget denne oppskriften.
Omstendelig tilberedningsprosess, men se på det litt som å lage surdeigsbrød. Bedagelig kokkelering.

 

Julens beste rødkål:
 
  • 1 kg finsnittet rødkål 
  •  1/2 dl rødvinseddik
  • 3 dl portvin. Jeg bruker Grahams. Obligatorisk med et lite glass til kokken.
  • 100 g tørket fiken i terninger
  • 100 g tørket aprikos i terninger
  • 2 skrelte epler uten kjernehus i terninger
  • 3 dl bringebær
  • 1 kanelstang
  • 1 ss smør/ ribbefett
  • salt

- Finsnitt kålen, hakk aprikos og fiken. Legg i langpanne med portvin og eddik over natten. Jeg setter langpanna like greit inn i stekeovnen, ute av veien.
- Dagen etter har man i eplebiter, bringebær og kanelstang. Dekk med aluminiumsfolie og bak i ovnen på 175*C i ca 2 timer .
- Ha i en romslig kjele, og la det småputre på ovnen i ca 2 timer. Rør forsiktig av og til.
- Når det er blitt mykt, mørt  og ser særdeles fristende og spiseklart ut, røres inn en ss smør eller ribbefett og smakes til med salt.
- Dette er tilbehør som man kan lage god tid i forveien og som ikke forringes av et opphold i fryseren. Hvis jeg vet jeg skal fryse så tar jeg ikke i smør og salt . Da røres det heller inn før servering.
- Jeg har hatt rødkål i fryseren i 2 år, den var like god da jeg tilberedte den som da den var rykende fersk. Jeg ska ærlig innrømme at denne rødkålen er så god at jeg glemmer helt å spise det den assisterer.



Rødkålen er vakker. Jeg kan sitte og stirre inn i den , la meg fascinere av dens skjønnhet.


Fiken og aprikoser på vei til bøddelens fjøl.
 

Portvin må til. Kan bli fast inventar i husholdningen.

Rødkål på vei i langpanna for marinering. 


Ferdig ovnsbakt og klar for kjelen.


- Årets rødkål ble litt vel kreativ, jeg trodde jeg hadde bringebær, men den gang ei. Da fant jeg heller frem noen bjørnebær og solbærsyltetøy. Bjørnebærene erstattet bringebærene og solbærsyltetøyet hadde jeg 3 dl av oppi ovnsbakingen. Også hadde jeg 200 g fiken istedenfor 100 g. Jeg bare elsker den knasende følelsen av fikensteinene. Og halvparten av aprikosene var noen knallharde villaprikoser som er mye syrligere i smaken enn vanlige. Så smakssammensetningen blir litt annerledes, men jeg har trua på denne rødkålen også, vi får se hva som åpenbarer seg i julen.
 
- Råvarene er så godt det lar seg gjøre økologiske. Fordi jeg og alle mine fortjener kun det beste.
 

 








 
 

Biff tartar-røre

$
0
0

 
Kroppen min responderer veldig godt på rått kjøtt. Når jeg blir servert carpaccio og tartar så koser jeg meg.  I den senere tid har jeg fått forståelse for at kjøtt fordøyer vi bedre når det er rått, og fordøyelsen må vi ha på stell.  For at kroppen min skal ha det så gunstig som mulig ,  skal jeg nå presentere mitt første eksperiment med biff tartar. Det ble så godt at det skal bli fast rutine. Man tar det kjøleskapet har, mitt mest brukte ordtak  bokstavelig talt.


Tartar- røre
 
 
  • 150 g kjøttdeig eller karbonadedeig. Optimalt med råvare fra gress-spisende dyr .
  • 2 skiver syltede rødbeter, finhakket
  • 3 store kapers eller 10 små, hakkes
  • en halv rødløk finhakkes
  • 5 skiver sylteagurk finhakkes
  • saften av en halv sitron
  • en halv ss sennep. Gjerne fermentert, men dijon går sikkert bra
  • evt salt og pepper.
  • en eggeplomme
Rør kjøttdeig sammen med sitron og sennep. Ha så i resten og smak til med salt og pepper hvis du trenger det. Ha eggeplommen i en grop i midten. Veldig enkelt , veldig godt. Kjapt og sunt.







Passelig grove surdeigsbrød

$
0
0
Å bake med surdeig er noe av det kjekkeste jeg vet. Sutalaust og bedagelig. En langsom prosess uten stress. Ingen tikk-takk, klokken går - baking. Herlig. Og når resultatet blir helt suverent er det lite å klage over.




Passelig grove surdeigsbrød
 
2 brød
 
  • 50 g helkorn spelt
  • 50 g helkorn bygg
  • 50 g helkorn rug  
 
Bløtlegges i godt med vann og litt eddik/ myse over natten
 
  •  325 g siktet spelt
  •       150 g sammalt spelt
  • 175 g havregryn
  •     150 g sammalt rug
  •  3 ss surdeig
  • 1 ss eddik
  • 1 ss lønnesirup
  • 1,5 ts salt
  • 50 g smør , smeltet
  • 5 dl vann
  •  
  • Alt ovenstånde blandes sammen og kjøres i kjøkkenmaskin til det er godt blandet. Deigen skal være litt fast siden den blir bløtere ved langtidshevingen. Sett deigen under plast og la stå i ca 12 timer.
 
Etter disse 12 timene rører man 25 g gjær i ca 1 dl kaldlunkent vann og kjører dette i deigen med kjøkkenmaskin. Så sette man deigen til sides under plast i et par timer.
 
Bak så ut 2 brød. Jeg bruker å rulle dem i litt solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø og havregryn før jeg har dem i formen, men det kommer helt an på dine preferanser hva du synes er snadder. For det er ingen nødvendighet. TIl vanlig liker jeg best å rulle i bare havregryn.
Smør formene med kokosfett eller smør, samme med benken hvis du baker ut på den.
La brødene få etterheve i formene til de har hevet seg . Sett stekeovnen på 175*C , og inn på nederste rille når ovnen er varm. Om 60 min har du nydelige brød. Velbekomme.

Julepostei av kalkunlever

$
0
0
I anledning julen har jeg laget leverpostei av kalkun, krydret med krydderier som skaper julestemning i nese og munn. Juleposteien er inspirert av oppskrift i e-boken : Fra jord til bord, en matrenessanseHer finner man tanker og praktiske råd, oppskrifter og informasjon rundt det tradisjonelle kostholdet. Og boka er attpåtil gratis! Oppskriften jeg har " stjålet" er basert på kyllinglever. Jeg får tak i økologisk kalkunlever fra Homlagarden på Stend gardsbutikk i Bergen, og den gir en fantastisk god postei. Hvor storfelever lager barske posteier, blir postei av kalkunlever mild , kremete og snill. Med godt med krydderier blir den litt vill. Eller kanskje det rett og slett er vi som blir ville, årets julepostei ble ihvertfall en høydare. Og da deler jeg gjerne oppskriften , for gode ting må man dele.


 
Kalkunpostei med julesnert
 
  • 500 gr kalkunlever , gjerne økologisk fra Homlagarden
  • 250 g storfelever
  • 3 egg
  • 1,5 dl smeltet  smør
  • 1 dl vann + 1 ss arrowrot
  • 2 løk, hakkede
  • 4 fedd hvitløk, finhakket eller presset
  • 3 ts timian
  • 1 ts tørka ingefærpulver
  • 0,5 ts nellik
  • 0,5 ts muskatnøtt
  • 0,5 ts allehånde
  • Pepper
  • 4 ansjosfileter
  • 2 ss av væske ansjosfileten ligger i
  • 0,5 ts salt . ( hvis du IKKE bruker ansjos og ansjosvæske må du bruke 1,5 ts salt i oppskriften)
Kjør alt utenom vann + arrowrot i foodpocessor med s-blad i ca 15 sek. Ha deretter i stivelsen og kjør i et halvt min ekstra. Hell i godt smurt brødform og bak i vannbad på 160 grader i 1,5 time. Jeg smører formene med kokosfett, og denne oppskriften rekker til en brødform og 2 små creme brulee former. De små formene fikk stå en time i ovnen.
Røren er veldig lettflytende når den helles i formen men stivner til postei under stekingen. Kjøl helt ned i form og løsne forsiktig langs kanten med en skarp kniv, før du hvelver den og deler i porsjonspakninger. Egner seg utmerket til frysing, men det er obligatorisk med skikkelig smaketest når den er nystekt. Derav småformer, server med skje og nyt.
 

 

 
 
Og når man er inne på den levrede sti, jeg eksperimenterer med inntak av rå lever, balsamicoeddik var en fin følgelsesvenn til storfeleveren på vei ned svelget.
 
 


Moltekrem og dessertvinen Tokaji, et herlig tospann.

$
0
0
Moltekrem er min julefavoritt innen dessert. Selvplukkede  Helgelandsmolter, hva annet trenger man ønske seg til jul?

 
Når jeg serverer så gjør jeg det med min egen vri. Krem for seg og molter for seg. Tommy liker mye krem og færre molter, jeg vil ha mest molter og litt krem på toppen. Så da blir det slik. Og hakkede valnøtter servert på si. Så kan man bestemme mengdeforholdet selv og lage en herlig molterøre av det hele. Superenkel og fantastisk dessert som nådde noen særdeles gastronomiske klimakser med dessertvinen Tokaji som følge.For den som har mulighet og tilgjengelighet så er upasteurisert fløte til kremen den sikre vinner. Både helsemessig og smaksmessig. Strø litt sukker på moltene og ha sukkerstrøen på bordet. Så får de du serverer bestemme sukkerinnholdet selv.



 


Dessertvinen Royal Tokaji fra Ungarn er et perfekt følge til moltekrem. Det var vanskelig å besinne inntaket av både krem, molter og vin med denne herlige smakssammensetningen.
Vinens fulle navn er Royal Tokaji Aszu 5 Puttonyos 2007. Laget på druene Furmint, Harslevelu og Muscat de Lunel, har aldri hørt om de druene, men de gjør en fabelaktig jobb må jeg si. Vinmonopolet fører denne vinen.


Søndagslektyre; Magasinet gardsosten

$
0
0
Gardsosten er magasinet som interesseorganisasjonen for norsk gardsprodusert ost utgir 2 ganger i året.. Jeg kom tilfeldigvis over dem og jeg tegnet abonnement pronto!  Siste nummer beretter om ostestoff i Norges land og forskjellige kurs innen emnet som produsentene har arrangert eller deltatt på. Blant annet emballeringskurs og kurs i utfordringer som kan oppstå på kvitmuggost. Dette er virkelig fagstoff og lærerikt for en osteinteressert pike.

Det jeg virkelig beit meg merke i er følgende prosjekt fra Norsk Bonde og Småbrukarlag , "matnyttig mobilisering- gi oss mer lokalmat".  NBS mener at utvikling av lokalmat vil gi økte inntektsmuligheter, økt nyskapning og økt fremtidstro og stolthet tilknyttet matproduksjon som yrkesvalg. Dette er som musikk i mine ører. Videre skal prosjektet bygge opp et nettverk av matinspiratorer. En matinspirator er representanter for vellykkede bedrifter som videreforedler egne produkter.
Den første matinspiratoren ut er fra mitt kjære Nord-Norge, nærmere bestemt Kjerringøy nord for Bodø. Astrid Olsen fra Kjerringøy gård, produserer upasteuriserte og økologiske muggoster. Blå Kjerringøy ble med meg hjem sist jeg var i nord. Og den er fantastisk. Se etter QR-strekkkode på dere produkter. Hennes misjon som matinspirator er å inspirere og motivere nye produsenter. Skape stolthet for sitt handtverk og produkt, og fremme historien og menneskene bak .
På denne linken til smakenavlokalmat.no ligger flere videoklipp av norske matprodusenter.
Se også nettstedet til Småbrukarlaget.

Jeg er spent og håper vi får enda mer blest om Norges småskala matprodusenter.
Datoen 12-15 september bør du som osteinteressert merke deg. Dyrsku'n i Seljord arrangerer Landsutstillinga for gardsost. Her kan du få se og smake på både nye og gamle osteprodusenters produkter.  Kriteriene er : Foredlingsvolum skal være under 500.000 liter melk i året og melka skal ikke være transportert mer enn 50 km. www.dyrskun.no



Støttemedlemskapet koster 300 kr i året og innbefatter 2 utgaver av gardsosten pr år. Kjekt magasin som gir et godt innblikk i hva som rører seg i det genuine Oste-Norge. 



2013, hvilken vei tar denne bloggen mon tro?

$
0
0
Flere har spurt meg om hva jeg har til nyttårsforsett i år? Og da må jeg si jeg blir tatt på senga, det eneste jeg har i hodet mitt er hage, grønnsaksland og dyrketunnel. Jordforbedring, frø og rotgrønnsaker. Steinmel, tang og klassisk musikk. Det kverner i hodet mitt og blir essensielt for året som kommer , så da fastsetter jeg utvikling av Eiden's hage som nyttårsforsett.

 
 

2012 var et spennende år i både hage og på kjøkkenbenk. To ting som går hånd i hånd her i gården. Det tradisjonsrike kostholdet med alle sine hverdagsglemte gjøremål har virkelig inntatt livet vårt, og det kommer til å være en del av det til evig tid satser jeg på. Stor takk til bloggesøstrene i Wicked mums som har åpnet døren til en spennende mat og ernæringsmessig superverden. Noen stikkord for alt dette nye som har inntatt kjøkkenbenken:

  • Kombucha, en sopp som fermenterer te, ser ut som et silikoninnlegg og lager drikk som kroppen setter stor pris på. Kjøpte min moderkombucha på ebay faktisk.
  • Kefirkorn til melk. Ser ut som store klumper cottage cheese. Has oppi melk, etter noen dager på kjøkkenbenken blir det herlig kefir. Og butikken sin er ikke det samme, jeg snakker om ordentlig kefir som virkelig gjør vei i vellinga for en sunn kropp.
  • Upasteuriserte melkeprodukter. Tilgjengeligheten til ferks melk slik jeg vil ha den er ikke det enkleste her jeg bor. Men jeg tenker sakte fremsiktig og griper sjansene som kommer min vei.
  • Kraftkoking. Min nye favorittsyssel. Det føles veldig "rett" å få utvunnet så mye næring som mulig ut av maten. Tenk at ikke flere koker kraft ! Skulle gitt skjennepreken til generasjonen so lot kraftkokingen dø ut til fordel for buljongterninger og slikt svineri. Godt kraftkokingen er på vei ut av skapet igjen. Fiskeslo og hjortebein skal ikke føle seg trygge!
  • Surdeigsbrød. Surdeigsbaking er kosestund for meg. Jeg elsker å bake. Å kunne bake med surdeig som gir magevennlige og næringsfremmende bakverk, gjør meg sikker på at brød er ikke noe man trenger å fase ut av kosten for å være sunn. Surdeigskulturen min ble laget på slump for ca et år siden, og den er en bedagelig sak som går inn og ut av kjøleskap med forskjellige mellomrom. Også var det veldig kjekt at tante Sissel adopterte surdeigsavleggere.
  • Melkesyregjærede grønnsaker og salsa. SÅ enkelt, så godt, og for en takknemlig mage og tarm. Kutt opp grønnsaker, slå/ mos slik at væsken slipper, ha alt på glass med litt salt og evt litt myse. La godgjøre seg på kjøkkenbenk noen dager for å fermentere, så settes den i kjøleskap og klar for å supplere måltider opp mot et halvt år fremover.
  • Lever. RÅ! På tampen av året kom rå lever opp i dagen. Foruten hyppig leverposteimaking, så var det tid for å begynne å innta rå lever. Jeg får tak i bare storfelever, men leverjakten fortsetter. Lever er en råtass på næringsinnhold, og man får ikke bedre kilde til B12. Et vitamin som mases mye om. Jeg sier som Kristine bak gladerebarn, 2013 er leverens år ! :)
  • Tidsportens osteimport av upasteuriserte oster og smør har fylt opp min fryser og kjøleskap. Det er en sann glede å kunne meske seg med slike upasteuriserte og næringsrike varer.
  • Økologiske frukt, bær og grønnsaker er min førsteprioritet. Jeg kjøper så mye som mulig på Stend Gardsutsalg i Fana. Flott butikk med kjekke ansatte. Økologiske kjøtt og meierivarer er jeg litt lunken til, all den tid soya og annet gusj er en bestanddel i dyrets for.
  • Næringsstoffer. Hvor finner man de beste kildene og hvordan tas de best opp i kroppen? DET er noe jeg har fått ferten av. Men det er en stor verden med all mulige kilder, så det er ikke enkelt. Men sjefskommentator Pirke-Petter styrer meg og mange andre kunnskapstørste i rett retning, evig takknemlig for all den kunnskap du deler og formidler og setter folk i stand til å forstå.
 
 

Overskriften sa som følger; hvilken vei tar denne bloggen mon tro? Jeg har lyst til å skrive om alt!
Jeg er en nysgjerrig pike, vitebegjærlig som få, og interesserer meg for alt mulig. Kanskje en av mine sterkeste egenskaper er akkurat det, å kunne interessere meg for alt mulig.
Hjelp til selvhjelp er kanskje det mest beskrivende stikkord for bloggens fremtid. Hva kan man gjøre for seg selv og sin egen helse? Mine sterkeste drakrefter er mot naturen. Jeg er naturens barn, og det er i mold og grass jeg trives best. Dyrking og ivaretakelse av jorda er mitt store prosjekt. Og jeg regner med det blir et livssvarig prosjekt. Jeg har så mange planer at hodet mitt går litt i surr. For året 2013 er alle frø satt i bestilling. Fra Impecta.se, efferus.no og ebay-selgeren ohioheirloomseeds. Tok en oppsummering på alle bestillingene, og det ser ut som jeg har gått på samme smell som ifjor, alt for mange frø. Men man må jo ha ambisjoner, eller hva? Inspirert av besøk hos Lygre Livsgard som driver selvbergingsbruk, så blir jeg mest sannsynlig å sette i bestilling en dyrketunnel. Håper å kunne få dyrket frem tomat, paprika, squash, agurk etc istedetfor i drivhuset. Urtehagen blir større og mer artsrik. Ellers er jordbearbeiding et hett tema for året, håper å få tid og mulighet til å legge ned grunnlaget i år for årene som kommer med næringstilførsel og jordforbedring.
Epletrær står på agendaen, vi kjøpte oss mosteri i fjor, og kunne tenkt oss å leke litt videre med eplemosting. Hvis alt går etter planen, så blir det høner på garden etterhvert. Jeg savner virkelig å kunne meske meg med kvalitetsegg. Høner er også noen herlig stemningsskapende dyr, så jeg krysser fingrene for at vi kommer så langt at vi kan ta imot noen heldige høner til gards. Og så har jeg min bedre halvdel som er så glad i biodunkens aktivitet at han vil ha webcam direkte på bloggen fra den. I året som kommer vil bloggen bli fyllt av:

  • Mat og matlaging
  • Hage , hagearbeid og høsting av spiselige ting fra naturen
  • Tradisjonskostholdets næringsrike matemner
  • Næringsstoffer
  • Naturlige kosmetikkprodukter
  • Råvarer og matvarer tilgjengelige i butikk som er rene og ekte
  • Tips og informasjonsspredning om det glade budskap i tradisjonsrikt kosthold
  • Og sikkert litt skravvel og babbel fra Eidenshage
 


2013 kan jo ikke bli annet enn kjempekjekt. :-)

    Dehydrert lever fra storfe

    $
    0
    0
    Det nærmer seg tiden for å dra på jobb igjen, og da oppsto det en utfordring i mitt kosthold. Hvordan få med seg lever på jobb?! Min første tanke var å tørke lever for så å pulverisere og ha i gelatinkapsler. Inspirasjon til det tok jeg fra Fra jord til bords herlige blogginnlegg. Men, og dette er et stort men, sikkerhetsrutinene for å komme seg i nordsjøen sier at man IKKE kan ha med piller som ikke er i uåpnet og eller forseglet beholder. Hva i all verden finner man på da?!Svaret åpenbarte seg; hvorfor ikke bare dehydrere noen fine skiver , da er det jo bare vanlig mat man tar med seg.


    Som sagt så gjort. Storfelever ble kuttet i ca 1 cm skiver, drysset på salt, pepper og cayenne, og lot det tørke i dehydratoren på 48*C i 24 timer. Da ble de tørre og en anelse crispy i kantene.
    Puttet i tett beholder og ned i reisebagen med dem.
    De smaker ikke så mye, bare litt leversmak. Og det kan alle tåle . Men bitene var litt seige, så det satte seg litt i jekslene, og jeg fikk en ganske lang ettersmak av lever. Ikke at jeg synes dt er så farlig, men vet om bedre smaker å ha i munnen over lengre tid.

     
    Å få med seg kostholdet i bagen er ikke så enkelt. Men jeg prøver å tenke litt kreativt, så da er det utrolig hva man kan finne på. Har dårlig tilgang til kjøleskap og kjøkken på jobb, så det er ikke veldig enkelt med mine hverdagslige gjøremål. Men 14 dager går fort . Bare så irriterende àt neglene alltid knekker der ute, jeg tolker det som et tydelig tegn på at jeg ikke får i meg nok næring på jobb.  Men denne gangen skal det ikke stå på næringen fra lever ihvertfall. Forrige tur bunkret jeg opp med gelatin og kokosfett og smøroljefra green pasture. Denne turen har jeg med meg ny ladning fermentert fiskeolje og smørolje fra green pasture. De to sistnevnte får man igjennom tidsporten.no, tradisjonsrike produkter , smaker lett tørrfisk. Nam nam. Krysser fingrene for mye carpaccio denne turen også, gravet fisk er det også mye av, og jeg spiser grådig av det når jeg er på jobb.  Det has klor i drikkevannet tidvis (noe jeg forbanner sterkt) så jeg har kjøpt med meg en drikkeflaske med kullfilter som heter Bobble. Fant den på ebay, skal rense vann for klor og annet svineri. Sendte ei flaske med Tommy til Korea , forhåpentligvis smaker det litt bedre av flaskevannet etter en rundtur i filteret.

    Ellers har jeg jobbet i hagen idag. Deilig å bo på Vestlandet. Når det ikke regner, så er det helt fantastisk å kunne gå ut å herje litt i jord og mold. Jeg gleder meg til Våren !




    Bobble, drikkeflasken som tryller frem bedre vann på farten

    $
    0
    0
    Har du hørt om drikkeflasken bobble? Før jul kjøpte jeg tre flasker på ebay for under 200 kr. DET må jeg si var en god pris. Bobble er drikkeflasker med karbonfilter ( kull?) som filtrerer vekk klor og andre organiske stoffer. Filteret holder til 300 liter vann før det må byttes. Her snakker vi miljøvennlighet ved å bytte den evinnelige drikkingen på flaskevann fra butikk med bobbleflasken. Til vanlig bruker jeg glassflaske når jeg er på farten, men denne bobbleflasken er veldig fin å ha med seg på lengre turer, da kan man tappe vann hvor som helst og få drikkegreit vann. Forbehold om steder som er biologisk forurenset. Flasken er laget av resirkulert plast og skal være uten BPA !(Bisfenol A, hormonforstyrrende plast-element. Samme stoffet som gjør mannlige offshorearbeidere hormonforstyrret , stoffet hermer visstnok etter østrogen?)

    Jeg har tatt med denne nyervervede flasken på jobb, her kloreres vannet i tide og utide, og jeg fordrar ikke smaken, lukten og tanken på hva klor ,selv i små doser, kan gjøre med kroppen. Godt å kunne drikke fra denne flasken istedenfor disse oldenflaskene. Snakker om miljøsvineri.
    Tommy har fått med seg en flaske til Korea, og det er visst suksess det også.

    Helst ønsker jeg meg en flaske i glass, men denne flasken må klemmes litt på for å få ut vannet. Men i bunn og grunn er jeg veldig fornøyd med å drikke på vann fra Bobble. Hvor man ikke har andre muligheter er dette perfekt.  Bare navnet i seg selv sprer jo glede :)
    Se www.waterbobble.com/ , og på ebay var jeg veldig fornøyd med kjøpet hos selgeren Myblueyellow.


    magenta bobble sportmagenta bobble sportlarge magenta bobble

    15/1 er siste dagen for ostebestilling hos tidsporten

    $
    0
    0
    Vil bare minne alle sammen på at imorgen 15 januar, er det siste frist for bestilling av deilig ost og smør hos Tidsporten.no i denne importrunden. Neste import er i mars  . Disse meierivarene er upasteuriserte og osten er naturfermentert, så mange som har problemer med melk tåler denne osten og smøret veldig fint. Leverandøren er Kâserebellen som holder til i Alpene og kyrne blir foret med høy og urter.
    Har selv både mango, gulrot og seterost i fryseren, så jeg står over bestilling denne gangen.
    Hvis jeg skal anbefale en , så er det seterosten. For norvegiaglade er denne en flott substitutt. Med mer karakter selvfølgelig. Det skal jo godt gjøres å lage noe så smaksløst som norvegia.
    Mangososten har et herlig snev av mango og er nydelig gul i fargen, gulrotosten er skikkelig digg, skarpere i smaken som heller mot ridderost. Og knallingsoransje. Dette er oster som skaper liv på spisebordet . Og i munnen :)
    Upasteuriserte meierivarer er snille med kroppen, melkens kjemi er ikke forkludret til å skape ugagn i sarte kropper . På upasteuriserte oster kjenner jeg lukten av rent jur og nymelket fersk melk. Siladråppe som vi sier om nymelket melk i fjøsen hjemme. Det kjenner jeg ikke av det som har vært innom meieriet.


    Seterost
    
    Gulrotost

    Bamix stavmikser på knalltilbud !

    $
    0
    0
     


    Hør hør, Bamix stavmikser i farge hvitt, er på knalltilbud hos sousvidenorge.no .Fra opprinnelig pris 1899,- er den nedsatt til 999,- !   Gjett om det var ei frøken som var glad da bestillingen var sendt. SousVideNorge er også å finne i Mathallen i Oslo.

    Bamix er verdens eldste stavmikserprodusent, og bør vite hva de snakker om. Bamix er anbefalt av matentusiaster i fjern og nær, og jeg har med lengsel drømt om denne.Drømmer kan bli virkelighet, og det ble det med stavmikserdrømmen min . men OBS: tilbudet er bare til imorgen søndag 20 januar. 

    Bamix DeLux
    Dette sier selger  om stavmikseren: Modell De Luxe leveres med kraftigere motor og mer tilleggsutstyr. Den har selvfølgelig som øvrige modeller perfekt balanse, i tillegg til ennå mer kraft, der det behøves og minimal støy. Bamix De Luxe leveres med bordstativ, med oppbevaring for kniver, multiblad, visp, beater og hakkeboks. Med 160W kraftig AC motor er det kraft nok til å utføre de aller fleste oppgaver som forventes av Bamix De Luxe modellen.
     
    Vi har en gammel stavmikser i husholdningen, en slik som suger seg fast i bunnen av ting og ikke av de sprekeste. Men den har gjort mye godt på vårt kjøkken, så den skal få leve videre i våre andre prosjekter. Hvis ikke, går den til gjenbruksavdelingen på renovasjonsanlegget. Ting som fungere MÅ man ikke kaste, det er alltids en sjel som har bruk for det man faser ut.



    PS: Er det nå jeg må skrive at jeg på ingen måte er sponset av SousvideNorge.no? Men bare glødende glad for deres utvalg av kjøkkenherligheter. Kjøpte Sous Vidè'en vår der, en fantastisk sak som gjør steik og andre store kjøttkladdmåltider til en smøremyk ntyelse.


     

    Tannhelse på den tradisjonelle måten?

    $
    0
    0
    Her kommer et innlegg til som er i siste liten angående gode tilbud.
    http://healthymouthsummit.com/  er en nettside som har distribuert videoer med personer som jobber med tannhelse på en litt annen måte enn den norske legeforening. Her snakker vi ikke om fluortabletter og annet svineri, men heller hvordan dette kan ødelegge og hva som kan reparere og pleie tanngarden. Jeg har sett dette anbefalt på veldig mange amerikanske blogger som er sterkt inne i WASP og tradisjonskosthold , ja slik jeg og mange andre har fått øynene opp for,
    Jeg har ikke sett over hva jeg fikk tilgang til av bøker og videoer, men jeg kjøpte full pakke med informasjon til 79$ . Dette går opp idag til 149$ ! Så raska på.
    Skulle så gjerne gitt et resymme av det jeg har fått tilgang til, men jeg skal sette meg ned med dette når jeg er hjemme fra havet om et par dager . ( YESS, hjem til surdeigsbrød og kombucha +litt lei av å spise tørket lever nå)

    Tannhelse er viktig, og jeg er skeptisk til hva som blir promotert kommersielt. Hos http://healthymouthsummit.com/ har man en mulighet til å lære tannhelse på en annen måte, og jeg har stor tro på å få meg både den ene og den andre aha-opplevelsen.


    Kåken står på hue

    $
    0
    0
    Akkurat nå pågår det montering av kjøkkenmodifikasjon og skyvedørsgarderobe neste. Så det er litt kaotisk innomhus. Men gøy er det og orden skal det bli, men blir litt lite kokkelering. Da er det flott med kraft i fryseren og en god stavmixer. Bamixens første oppdrag ble i blomkålsuppe på kyllingkraft, og aldri har det vært en mer silkeglatt suppe her i huset. Hadde vel raust med ramsløkpulver i suppen, så den ble fin og grønn. Videre i helgen blir det mest sannsynlig sous videring av en stor kjøttkladd fitjarokse.
    Vi har prøvd å videreføre stilen på kjøkkenet som er originalt fra 70-tallet og tapeten er HELLIG !











    Bèrnaisesaus med de gode ingrediensene

    $
    0
    0
    • Søndagsmiddagen ble en matorgie av de sjeldne. Midt oppi oppussingsviraket var det veldig deilig å bare koble av med å lage en gjennomtenkt og velsmakende søndagsmiddag. Det er faktisk lenge siden jeg har brukt god tid på å lage middag med sjelen i prosessen. Jeg er selverklært ekspert i raske måltider , men nå var det på tide å blåse støv av forkledet og kokkelua og kose meg ved kjøkkenbenken.

    Bernaisesaus , det er jo alltid en vinner. På gode råvarer og velvilje. Det er lenge siden sist jeg laget denne herlige sausen, og ved første gjennomlesning av oppskrift så jeg at det bare er grom-ingredienser i. ( for oss som er glade i tradisjonskostholdet vel å merke) Søndagens oppskrift er tatt fra den nyinnkjøpte boka Sølvskjeen, kokebok som favner om Italiensk kjøkkenkultur. Italia kan mat, så jeg ser på denne boken som en fasit i kjøkkensammenheng. Men noen punkter å pirke på, kommer etterhvert.

     
    Bernaisesausens ingredienser er som følger:
     
    • 1 dl hvitvinseddik
    • 4 sjalottløker finhakket
    • 2 ss friske estragonblader
    • 3 eggeplommer
    • 1 ss friskpresset sitronsaft
    • 200 g usaltet smør, smeltet
    • en klype kajennepepper
    • salt
     
    Dette er ingredienser en matglad pike kan like. Men, det ble nok en liten vri på ingrediensene, rett og slett fordi sjalottløk, hvitvinseddik og frisk estragon ikke var å finne i huset. Jeg brukte 1 rødløk, halvparten eddik fra estragon-i-eddik-eddiken min og halvparten eplecidereddik, og estragon fra nevnte eddik.
    Smør er en sart ingrediens som ikke bør varmebehandles for kraftig, jeg brukte smøret fra tidsporten, og det er upasteurisert og ekte, så det må få varsom behandling ellers er jo alle de gode egenskapene forgjeves.
    Må bare fortelle en liten ting om bernaisesausen som bli servert på jobb, en engasjert kokk fortalte meg at nå var bernaisesausen laget på sunn rapsolje! I beg your Pardon?! Sunn? Raps? Syntax error. Så det har blitt lite bernaisesaus på meg offshore gitt....
     
     Noen gode ingredienser klar for å bli videreprosessert til deilig bernaisesaus.
     
     
     Bernaisekrydder er snadder, inneholder fransk estragon, persille og ringblomstkronblader.

     
     Sitronsaft må være ferskpresset
     
     
    Og denne sitruspressen er perfekt til formålet. En høyt aktet kjøkkendings hos meg
     

    Men over til selve prosessen med å få lekker bernaise på bordet:

    • Skill eggeplommene
    • Hakk 4 sjalottløk
    • Skvis litt sitron til en ss
    • Vei opp 200 g smør
    • Kok opp eddik , sjalottløk, estragon og en klype salt
    • La det småkoke til væsken er redusert til halvparten
    • Sil av væsken i en stålbolle
    • Visp sammen eggeplommene med en ss vann i en kopp e.l
    • Smelt smøret skånsomt
    • Når eddikblandingen er kjølnet til romtemperatur ,ha i eggeplommene og tilsett sitronsaft.
    • Ha stålbollen i en kasserolle med sydende vann, og da er det tid for pisking for å bli saus.
    • Pisk eddik-eggeblandingen til den har fått litt volum, så begynner du sakte å helle i smøret, litt etter litt mens piskeren går. (Jeg brukte stavmikseren) Pisk i vei til alt smøret er helt i blandingen og godt sammenblandet. Pass på temperaturen på vannet i kasserollen. Det må ikke koke. Da er det fare for at sausen skiller seg. Det er såvidt det småbobler når jeg holder på.
    • Når sausen har fått en konsistens du er fornøyd med, ta av plata og ha i kajennepepper, salt og evt bernaisekrydderurter.

     
     
    Rødløk , estragon,eddik og salt får redusert seg, ha på vifta, det kan bli noget intens eddiklukt.
     
     
     Her var det ikke mye væske igjen gitt
     
     
     Smøret smeltes skånsomt, smelt det ferdig før vispingen. Stalltips fra ei som ikke gjorde det. ;-P
     
     
     Stavmikseren var perfekt til formålet, full kontroll hele veien.
     
     
    Jeg liker ikke å la god mat gå til spille, derfor førte jeg tilbake rødløken fra reduksjonsprosessen. Derav fikk sausen nytt navn fra min kreative kjære; bernaisestappe.
     
    Krydderet til bernaisen er i hovedsak fransk estragon, det er jo den som gir smaken man gjenkjenner. Fransk estragon har jeg i drivhuset, den er ikke så glad i å være ute hverken sommer eller vinter. Det må være en staude, for den har jeg hatt i 3 år snart. Setter rotskudd. Jeg høster av den og legger på god eddik, da er veien til bernaise med rette smaken kort. Russisk estragon kjøpte jeg frø av og dyrket, for den skulle være så lik fransk i smaken , bare mer hardfør. Vel , den smaker gress. Så unngå det.  Kjørvel er en annen krydderurt som jeg ser nevnt i mange bernaisesammenhenger. Kan godt tenke meg den passer fint inn i smakssymfonien.
     
     
     
    Søndagsmåltidet som vi ble svært fornøyde med.
     
     
     
     
       
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     

    Økologisk kalkun, masse kjøtt til en god pris

    $
    0
    0
    Vedrørende nyttårsaften og dertilhørende festmåltid av kalkun ble det ytret noe jeg la meg på minnet. Å kjøpe hele kalkuner er billig mat. Og er det noe vi nordmenn er opptatt av er det pris. Jeg tenker ikke så veldig over pris når jeg handler mat, men kan jeg få maten både sunn og rimelig, føler jeg at jeg har gjort en god handel. Og det har jeg gjort i disse dager.



    Jeg fant Homlagardens økologiske kalkun på Coop Extra til nyttårs her jeg bor, og har etter det sett etter ny ladning kalkuner i frysedisken uten hell. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var nok bare til nyttår de sendte disse godsakene i butikken. Men den gang ei, på mandag fant jeg disken full av økokalkuner fra " inni fjorden" og et vakkert eksemplar på 6,5 kg ble med meg hjem . Coop-kjeden har avtale med Homlagarden som driver med økologisk kalkun i Hardanger og har fått det merket med sitt eget merke ; smak forskjellen.

    Vel hjemme puttet jeg den i kjøleskapet for skånsom tining. Hvordan jeg klarte å få plass til den er et under, men alt er mulig for den som er sta og egen og kreativ. Etter 3,5 døgn var den fremdeles noe frosset, men det passet meg utmerket siden det meste av den skulle i fryseren igjen.



    Å partere en passe ferdigslaktet kalkun er noe jeg ikke har gjort før , men det er rimelig enkelt når innvoller ligger ferdig pakket i plast inni kalkunen. Jeg skjærte av lår og vinger, og prøvde så kunstferdig som mulig å skjære ut bryststykkene. Vips hadde jeg kjøtt nok til 5 middager for to. Gjenværende skrog hadde jeg i en stor kasserolle med noen cm vann, og lot dette stå og dampe for å få kjøttet til å slippe beina. Det holder sikkert med en halvtime/ time med lett dampkoking . Jeg stakk ut og glemte meg litt av, så det dampet et par timer og det ble litt tørt kjøtt på utsatte plasser. Men det ble en god tallerk med " salatkjøtt" som det så populært heter, og resten av skroget går til kraftkoking sammen med kalkunhalsen. Leveren kommer jeg til å spare til postei og hjertet har jeg lagt til side for å finne på noe gøy med.


     Hjertet

     


    Det er skikkelig kjekt å jobbe med mat på denne måten. Man distanserer seg så langt fra opprinnelsene av råvarene når man ser på hvordan de blir presentert i butikk. Og det vil jeg til livs. Å sette igang med oppstykking av en svær kalkun kan nesten virke litt skremmende, men det er gøy. Og hva kan egentlig gå galt? Man ødelegger jo ikke kjøtt og smak. Så da er det bare å sette igang, det er rene anatomilæren underveis. Jeg kan pirke og dissekrere i timesvis hvis jeg har god tid, og lunger er spesielt spennende fant jeg ut da jeg kokte kraft av nyttårskalkunen .Eneste jeg manglet var et mikroskop. Mye gøy for den som liker å la seg fascinere av det enkle her i livet. Men dog det viktigste man har, man lever ikke lenge uten mat. Og jo bedre mat jo bedre lever man.

    
    Klart for fryseren

    Prisen for denne svære kalkunen med sine 6 middagsserveringer for to + x antall supper av kraft, er 49 kr kg. 330 kr ble det for hele. Og da skal jeg jammen gi mannen rett, som mente at kalkun var billig mat. Økologisk er den i tillegg, og jeg har vært å besøkt disse kalkunene i Hardanger. Det var fredfylte , flotte fugler. Litt enfoldige, men de så ut til å ha det veldig godt i gresskledde bakker i vakre Hardangerfjord. En liten skildring fra besøket på tidligere blogginnlegg.

    Saltbakte rotsaker

    $
    0
    0
    Saltbakte rotsaker er blitt min nye favoritt av middagstilbehør. Kjapt og enkelt, gjør seg i stekeovnen mens resten av middagen blir laget. Potet og rødbeter er favoritten, men jordskokk , kålrabi og gulrot er også knakende godt.


    • Sett stekeovnen på 225*C
    • Skyll og skrubb rotsakene reine.
    • Gni dem inn med fett/ olje. Jeg foretrekker talg, andefettt eller olivenolje.
    • Gni rotsakene med grov salt.
    • Snitt kryss i dem. På diagonalen.
    • Legg dem i smurt ildfast form.
    • Dryss gjerne litt mer grovsalt over dem og en liten klatt fett på toppen.
    • Stekes 25 min +, størrelsen avgjør.
    • Når de er ute av ovnen, klem lett på dem så krysset åpner seg, nytes gjerne med en smørklatt . Og husk at de kan være veldig varme.


    Rødbeter blir faste i fisken og særdeles sødmefylte. Poteter blir som bakt potet, og jordskokk blir blaut innvendig. Virker som den blir kokt innenfra, men smaken er knall. Jeg regner 3 rotsaker pr pers som er i størrelsen mellom et egg og en tennisball. Lettere middagstilbehør skal man lete lenge etter, og den vidunderlige sødmen man får ut av dem på dette viset, ja da kan man ikke la være å saltbake! :-)

    Bok om tradisjonsretter i Sunnhordland

    $
    0
    0
    Denne boken har jeg lett etter den siste tiden. Alle bokhandlere på "øyo" har vært utsolgt, og jeg har tenkt at jeg får ta til takke med svigerfars eksemplar ( som han fikk i bursdagsgave av oss vel og merke) . Men det kjekkeste er å ha slike bøker i egen bokhylle, jeg har bokhylle både i stue og kjøkken, gjett hvilken som blir mest brukt ? :-) det er vel ingen overraskelse at det er den på kjøkkenet.

    Men over til boken, den er et unikum for tradisjonsrike retter i vår vesle region Sunnhordland. Den heter Levande tradisjonsmat og er forfattet av Heidi Eikremsvik. En særdeles flott dame som sprer matglede og god stemning. Boka fant jeg av alle plasser på REMA 1000 på Stord, hurra! 379,- er så vel verdt pengene, dette er en bok jeg kommer til å verne sterkt om. Våre kommende generasjoner må få muligheten til å lese og lære om blant annet Lubbesild , kams og dravle type raud . Så skal jeg gjøre hva mine nysgjerrige små hender klarer å kreere av spennende tradisjonsmat ut av bokens oppskrifter. Mange av oppskriftene kjennes nok godt igjen i vårt langstrakte land, bare med små variasjoner i navn og innhold for hver enkelt steds preferanser.

    En herlig bok som jeg er mer en glad for å ha fått i hus. Bøker om tradisjonsrike retter er noe jeg skal prøve å få fylt opp bokhylla med, det er noe som fenger meg langt inni den vitebegjærlige hjarterota mi. Men nå skal jeg sette noen surdeiger, har et flatbrødprosjekt på gang . Og det er lenge siden jeg har bakt flatbrød. :-)








    Eggehviter til overs blir til deilig Sufflé

    $
    0
    0
    Hva gjør man med eggehviter som blir til overs? Eggehviter, denne fascinerende hamskifteren på linje med vann, som går fra blaut og blank til hvit, stiv og glatt? Konsumering av deilige eggeplommer med våre kjære fettløselige vitaminer A og D, gjør at det dessverre blir en del eggehviter til over. Godtetrollet i både meg og Tommy kan jo selvsagt leve på pikekyss, men det er lite bærekraftig i et velernært , langsiktig perspektiv. Det er på tide å variere eggehvitebruken utover Viblans deilige proteinkjeks og hvite omeletter. Si hei til en av kokkenes mest delikate serveringer, Sufflé !

    Forrettsufflé ,denne var en smaksopplevelse av de sjeldne høydare. Purre, en slank og høyreist sak, gjør ikke så mye ut av seg før den havner i pannen med litt smør. Og da fortryller den mine smaksløker , høy stønning-ved-matbordet-av-glede-faktor. Selve suffléen var kanskje ikke helt korrekt sufflékonsistens. Det er en del smør i oppskriften, så den blir litt tung. Men samtidig porøs og deilig når den kommer ut av ovnen, så jeg gir den full score likevel.

    Purresufflé til 2 søte små former

    En halv purre, småhakkes og has i kasserolle med godt med smør. 
    La surre og kose seg til purren blir myk. Ha så i noen ss med kraft. La dette småputre og kose seg en ca 5 minutter. Ha i litt timian, salt og pepper. La småputre til væsken er stort sett vekk. 
    Kjøles ned til romtemperatur før det has i eggehvitene. Sett stekeovnen på 180*C
    Pisk 2 eggehviter med en klype salt, til de er stive. Bollen SKAL kunne snues på hodet.
    Vend purreblandingen forsiktig inn i eggehvitene til det er godt sammenrørte. 
    Ha i smørsmurte former, jeg bruker små crème brulée-former. Inn i stekeovnen på nederste rille i 10 minutter. Og ingen oppskrift på sufflé uten å opplyse om at gjesten skal vente på suffléen, ikke omvendt!

    Litt " segen" men nydelig god



    Så var det dessertens tur. Små søte og sure ripser måtte til pers. Denne suffléen ble mer suffléaktig, den skal jo ese litt utover kanten. Denne kunne nok vokst mer i høyden, men det skjer seg stundom at jeg er litt utålmodig.

    Ripssufflé til 2 søte små former

    100 g rips. Du kan også bruke blåbær, solbær , stikkelsbær etc. Kokes opp med 10 g sukker. Så stavmikses denne blandingen, for så å bli silt gjennom dørslag. Vil kvitte meg med frøene i ripsen, de er mange, de er belegg på som kan hindre næringsopptak , og de er beiske. Stavmikser bare til bærene er moste, mens frøene er ganske så intakte. Ellers blir jo resten av blandingen frø-beiske.
    Setter kjelen med nysilt rips tilbake på platen og småkoker /rører mens jeg heller i 1 ts arrowrot rørt ut i litt vann. La blandingen tykne , og ta av plata og la kjøle seg ned.
    Sett stekeovnen på 180*C
    Smør to former og strø sukker i dem.
    Kjør 25 g rårørsukker, rapadura etc i blender / kaffekvern til det er florlett og melisaktig.
    Pisk eggehvitene , gjerne med en halv ts bringebæreddik, men ikke nødvendig, når de får volum og hvitfarge, har man i kvernet sukker og pisker til blandingen er glatt. Og bollen kan snues på hodet. 
    Ta frem ripsblandingen og smak til med steviadråper, vaniljepulver og andre spennende smakstilsetninger. Grovhakket, hvit sjokolade er snadder i suffleen.
    Rør ripsblandingen ( + evt sjokolade) forsiktig inn i de stive eggehvitene, hell deretter i formene.
    Inn i stekeovnen på nederste hylle i 8-10 min.
    Server straks.


    En rosa ripsdraum

    Sufflé kan varieres i det uendelige, og alltid kjekt å servere . Ostesufflé er kjent for de fleste, men mulighetene i sufflé-verdenen er mange. Så enkelt kan det være å få brukt eggehvitene til å lage noe skikkelig godt. 








    Surdeigsflatbrød og smør, det er ferjematen sin det

    $
    0
    0
    Bare et lite bilde fra en fornøyelig småbit på fergen. Surdeigsflatbrød med smør. Flatbrødene levner liten tvil om deres opphav av surdeig, deigen var vanskelig, men resultatet akk så godt.

    Viewing all 135 articles
    Browse latest View live